Dagens samfunn bærer preg av høye skilsmissetall, og det blir vanligere å gifte seg på ny, samt få flere barnekull og særkullsbarn. Loven legger til grunn den samme formuesordningen i alle ekteskap, til tross for at ingen ekteskap er like. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere om lovens normalordning vil være den beste løsningen i ens eget ekteskap, eller om man skal benytte seg av avtalefriheten og avtale en løsning som i større grad er tilpasset sin konkrete situasjon. Dette må i så fall gjøres i ektepakts form.

I det videre vil det blant annet redegjøres for hvilken forskjell det utgjør om man har skrevet ektepakt eller ikke, hva som kan reguleres i en ektepakt, og hva som skal til for at en ektepakt er gyldig.

 

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller, som regulerer formuesforholdet i ekteskapet. Her kan man spesifisere hvem som eier hva, og hvordan fordelingen av formuen skal skje ved ekteskapets opphør. Fordelen med å ha en ektepakt er at det skaper forutsigbarhet ved deling av formuen, og på denne måten kan unødvendige tvister unngås. I tillegg skaper en ektepakt ryddighet i det økonomiske forholdet mellom ektefellene under ekteskapet.

 

Hvordan skjer fordelingen i tilfeller hvor man ikke har skrevet ektepakt?

Dersom ektefellene ikke har opprettet en ektepakt, vil formuesforholdet mellom ektefellene ta utgangspunkt i lovens normalordning. Denne ordningen legger til grunn at ektefellenes formue utgjør felleseie. Det vil si at alt eies i fellesskap mellom ektefellene, med like store eierbrøker. På bakgrunn av dette skal verdiene ektefellene har deles likt mellom dem på oppgjørstidspunktet.

Det er imidlertid ektefellenes nettoformue som er gjenstand for likedeling. Ektefellenes gjeld skal følgelig trekkes fra i forkant av delingen.

Videre kan enkelte av ektefellenes verdier skjevdeles. Dette betyr at verdiene kan kreves holdt utenfor delingen. Verdier som kan skjevdeles er for eksempel det som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått. Her kan det imidlertid oppstå usikkerhet rundt hvorvidt midlene faktisk kan føres tilbake. Det må derfor legges til grunn en bevisvurdering, hvor det resultatet som fremstår mest sannsynlig blir avgjørende. Også enkelte verdier som er ervervet etter at ekteskapet ble inngått kan bli krevd skjevdelt. Dette gjelder verdier som stammer fra arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Retten til skjevdeling kan imidlertid falle bort dersom skjevdelingen medfører et urimelig resultat for én av ektefellene.

 

Hva kan reguleres i ektepakt?

Ønsker man en annen fordeling enn ordningen som følger av loven, må dette som nevnt reguleres i en ektepakt.

I utgangspunktet gjør avtalefriheten seg gjeldende, men friheten begrenses likevel ved at ektepakten må følge et av alternativene som loven har satt. Dersom man avtaler løsninger som ikke følger av loven, vil ektepakten være ugyldig. I så fall kan ektepakten ikke bli lagt til grunn ved delingen, og man faller tilbake på lovens utgangspunkt om likedeling. For å sikre at ektepakten står seg, kan det derfor være hensiktsmessig å benytte seg av juridisk bistand under opprettelsen.

Loven oppstiller mange alternative løsninger på hva som kan reguleres, noe som betyr at man står relativt fritt i forhold til ektepaktens innhold. Man kan med andre ord skreddersy løsninger etter ekteparets konkrete behov.

Ektefellene kan blant annet avtale at hver deres formue skal være særeie. Dette vil si at en av ektefellene eier verdiene alene, og at de dermed ikke skal være gjenstand for deling ved et oppgjør. Man kan også inngå avtale om delvis særeie, som kun skal omfatte enkelte gjenstander eller midler. Ellers åpner loven også for å knytte betingelser til særeiet. Man kan for eksempel bestemme at særeiet skal opphøre dersom ektefellene får felles barn, eller dersom en av ektefellene faller bort.

Dersom ekteskapet opphører ved død, er lovens utgangspunkt at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskifte med ektefellenes felleseie. Det vil si at den gjenlevende i utgangspunktet ikke har rett til å sitte i uskifte med avdødes særeiemidler. For å ha rett til dette, må det reguleres i en ektepakt eller ved å få arvingenes samtykke.

Videre kan man ved ektepakt avtale helt eller delvis unntak fra retten til skjevdeling. Også her kan visse betingelser stilles. For eksempel kan man beslutte at unntaket kun skal gjelde den ene ektefellens midler, eller at unntaket kun gjelder ved skifte etter et visst tidspunkt.

 

Hvilke formkrav gjør seg gjeldende?

Loven stiller visse formkrav som må følges ved inngåelsen av ektepakten. Brudd på formkravene fører til at ektepakten er ugyldig, og at man ved en eventuell deling vil falle tilbake på lovens normalordning.

For det første kreves det at avtalen skal være skriftlig. I tillegg stilles det krav til at to myndige vitner, som er godtatt av ektefellene og er ved full sans og samling, er til stede sammen med ektefellene når ektepakten underskrives. Også vitnene selv må underskrive avtalen.

Som nevnt kan ektepakten heller ikke gå utenfor de alternative løsningene som oppstilles i loven.

Ektepakten kan tinglyses i Ektepaktregisteret. Dette er imidlertid ikke et krav, da avtalen i like stor grad er bindende mellom partene selv om den ikke er tinglyst. Ektepakten må likevel tinglyses dersom man ønsker å oppnå rettsvern overfor ektefellenes kreditorer.

Det gjelder imidlertid visse unntak, hvor tinglysning er et krav for at ektepakten skal være gyldig. Dersom ektepakten inneholder en form for overdragelse av verdier mellom ektefellene, som for eksempel en gave, stilles det krav til at den tinglyses.

 

Bør du opprette ektepakt?

Som tidligere nevnt vil det ikke være nødvendig å skrive ektepakt dersom man ønsker en fordeling etter lovens utgangspunkt om likedeling. Man bør likevel ha tatt en vurdering rundt hvorvidt lovens utgangspunkt er ønskelig eller ikke, og dermed ha et bevisst forhold til formuesfordelingen. Er man i tvil om det er hensiktsmessig å fravike lovens formuesfordeling eller ikke, er det lurt å la en advokat bistå i vurderingen.

Er det områder hvor man ønsker å fravike lovens ordning, må dette gjøres ved ektepakts form. Da det til en viss grad er avtalefrihet på dette området, vil det være mange ulike løsninger og alternative fremgangsmåter å velge mellom. Man bør derfor bruke tid på å finne en løsning som passer best for ens konkrete situasjon, og skreddersy en ektepakt som dekker dette behovet.

Det gjelder imidlertid strenge formkrav, som det forutsettes at er oppfylt for at ektepakten skal være gyldig. Man kan dermed risikere å tråkke feil ved opprettelse av en ektepakt. For å sikre at ektepakten er gyldig, anbefales det å benytte seg av juridisk bistand.

 

Vi i TP Advokatfirma har betydelig erfaring med oppretting av ektepakt. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

 

Advokatfullmektig Solveig Bolstad Berge, solveig@tengs-pedersen.no, mobil: 950 22 640