Reklamasjon og garanti er begreper som ofte brukes om hverandre i dagligtale, mens det kan være store forskjeller juridisk. Det kan være viktig å være klar over noen av disse skillelinjene, både for den som gir og den som er beskyttet av en garanti, eller for den som må forholde seg til de ordinære reklamasjonsregler.

 

Innledning

«Garanti» defineres i markedsføringsloven som «enhver forpliktelse som den næringsdrivende har påtatt seg overfor forbrukeren i forbindelse med omsetning av varer, tjenester eller andre ytelser som gir forbrukeren rettigheter i tillegg til rettighetene forbrukeren ellers har».

I tidligere markedsføringslov var det et lovbestemt forbud mot å gi en garanti om man ikke tilbydde noe utover de alminnelige rettighetene – dette ble imidlertid fjernet ved ny markedsføringslov av 2009. Imidlertid er ovennevnte definisjon lovfestet og gir den konsekvens at en garanti som «bare» viser til allerede lovfestede rettigheter fort kan bli ansett som villedende, og dermed i strid med markedsføringslovens § 7.

 

Så – hva med «bruktbilgaranti», «rustgaranti» mv.?

En garanti er i forbrukerkjøpslovens sammenheng noe som skal gi forbrukeren utvidede rettigheter ved kjøp av en ting. Nøyaktig hva som garanteres er i utgangspunktet opp til den som stiller garantien å bestemme – oftest selgeren. For å komme nærmere et svar kan det være greit å først gå innom hva som følger av forbrukerkjøpsloven, slik at man får en oversikt over «rettighetene forbrukeren ellers har».

 

Forbrukerkjøpsloven

For en privatkunde som handler hos forhandler/næringsdrivende er de fleste kjøp regulert av bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven. I det videre vil jeg benytte som eksempel det tilfellet at forbrukeren handler bil hos en bruktbilforhandler.

Ved en eventuell henvendelse, må forbruker forholde seg til lovbestemte tidsfrister ved reklamasjonen – av relativ og absolutt art. Det følger av forbrukerkjøpslovens § 27 at man må reklamere «innen rimelig tid» som betegnes som den relative tidsfristen. Videre følger det at «fristen for å reklamere aldri [kan] være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen». I tillegg er det lagt opp til en absolutt regel som gir at en «[r]eklamasjon må skje senest to år etter at forbrukeren overtok tingen». Toårsregelen er utgangspunktet for den absolutte fristen, men der hvor tingen er «ment å vare vesentlig lengre» enn dette, vil det gjelde en utvidet frist på 5 år fra man overtok tingen – som vil være det tidspunkt kjøper også overtar risikoen for tingen, jf. forbrukerkjøpsloven § 14.

Har man reklamert i tide, vil man i den etterfølgende vurderingen av om det foreligger en mangel benytte bestemmelsene i forbrukerkjøpslovens kapittel 4 for å se om feilene det reklameres over skal anses som en mangel i lovens forstand.  Kort fortalt angir bestemmelsene hvordan man skal vurdere tingens egenskaper og i hvilke tilfeller og tidspunktet for når det foreligger en kvalifisert mangel. I det vesentligste handler dette eksempelvis om at bilens egenskaper vurderes opp mot kjørelengde, pris, PKK (EU-kontroll) og andre relevante opplysninger fra selger. Den konkrete feilen på bilen blir så vurdert om den er i samsvar med det leverte (egenskapene til) produktet, og/eller om opplysninger gitt av selger er korrekte og fullstendige.

Skulle det vise seg at mangel blir konstatert og det er reklamert innen de lovbestemte frister vil det deretter følge lovbestemte krav som gjerne beskrives som en rettighetskatalog for kjøperen. Det vil da kunne være aktuelt med retting eller omlevering, prisavslag, erstatning og/eller heving av kjøpet – litt etter omfanget av- og type mangel.

 

Garantiens innhold

En garanti kan gjøre endringer i de ovennevnte rettighetene forbrukeren har, så lenge disse går i forbrukerens favør. Man kan som garantigiver både bestemme innholdet i garantien, herunder type garanti, eventuelle vilkår forbrukeren må forholde seg til og hvilke rettigheter som utløses av garantien. Garanti reguleres særlig av forbrukerkjøpslovens § 18a.

 

Type garantier

Det er i hovedsak tre kategorier garantier som kan stilles – en skiller mellom «bevisbyrdegarantier», «funksjonsgarantier» og garantier som utvider forbrukerens rettigheter.

Førstnevnte innebærer at en snur på hvem som skal bevise at feilen eller mangelen foreligger. Lovens utgangspunkt er at forbrukeren er den som må bevise at mangelen foreligger, samt at den også gjorde det da risikoens overgang fant sted. En «bevisbyrdegaranti» snur på dette og legger opp til at forhandleren må bevise at mangelen ikke forelå ved risikoens overgang. Det skal bemerkes at denne formen for garanti for en viss periode uansett fremgår av forbrukerlovens § 18 annet ledd: «Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang». En slik bevisbyrdegaranti kan også gis for feil som ikke etter loven utgjør en mangel.

«Funksjonsgarantier» kan i utgangspunktet bare gis for feil på bilen, dette følger av forbrukerkjøpsloven § 18a første ledd første punktum: «Selgeren kan påta seg å svare for feil ved tingen som ikke er en mangel etter reglene i loven, og kan da fastsette hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen».

Når man stiller en funksjonsgaranti vil man som selger påta seg en risiko av noe større omfang enn hva som følger av en «bevisbyrdegaranti». Man garanterer da for funksjonen til eksempelvis motoren eller mot korrosjon/rust på bilen i hele perioden garantien er stilt for. Man sier da gjerne at risikoen ikke har gått over til kjøper før utløpet av garantiperioden. Det er imidlertid ikke slik at man som forbruker kan behandle bilen som man vil, det vil være utenfor eksempelvis en rustgaranti at rust oppstår etter bilen har vær utsatt for uforsvarlig bruk (forbruker påfører skader i overflatebehandlingen på karosseriet mv.).

Det er verdt å merke seg at innholdet i en funksjonsgaranti kan og bør spesifiseres av forhandleren – så lenge man ikke innskrenker forbrukerens rettigheter som følger av forbrukerkjøpsloven. En kan gi en garanti hvor en viss type feil kan utløse noen rettigheter, men ikke hele forbrukerens rettighetskatalog. Eksempelvis – en funksjonsgaranti for motoren, hvor det oppdages feil på denne som oppstår etter den lovbestemte reklamasjonsfristen har gått ut, kan gi forbrukeren et rettmessig krav på å få motoren rettet, men ikke på å kunne kreve prisavslag eller heve kjøpet av bilen. Eller at forbrukeren kan få rettet feilen mot en egenandel også etter utløpet av reklamasjonstiden.

Det kan i visse tilfeller være en mangel i seg selv at en uklar funksjonsgaranti brytes. Se mer om dette nedenfor.

Sist har man den type garanti som utvider forbrukerens rettigheter etter at mangelen er konstatert. Det kan da eksempelvis ligge i garantien at forbrukeren kan kreve kjøpet hevet umiddelbart uten at selgeren først kan prøve å rette feilen eller at det utbetales erstatning i større grad enn hva som er lovpålagt. Loven uttrykker dette i forbrukerlovens § 18a første ledd annet punktum: «Selgeren kan også påta seg å svare i større utstrekning for en mangel enn etter reglene i loven».

 

Garantiens klarhet

Det sentrale ved utformingen av en garanti er at kjøperen må kunne forutse sin rettsstilling, herunder hvilke spesifikke feil som dekkes og videre hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende.

Garantigiver må være oppmerksom på at en gitt garanti må være tydelig kommunisert til kunden. En tekst som «bruktbilgaranti, 3 år / 30 000km» er en lite nyansert garantierklæring og kan gi rom for en rekke tolkninger. Eksempelvis ble rekkevidden av en tilsvarende garantierklæring prøvd for Forbrukerklageutvalget i 2015. Her ble reiseutgiftene dekket som en del av forbrukerens tap knyttet til mangelen. Dette som følge av at man ikke hadde nærmere opplysninger om bruktbilgarantiens utstrekning.

Ved funksjonsgarantier følger det ytterligere av ordlyden i § 18a annet ledd at: «Har selgeren […] forpliktet seg til innenfor et visst tidsrom å svare helt eller delvis for tingens anvendelighet eller andre egenskaper uten å angi på en tydelig måte hvilke feil ved tingen selgeren svarer for og hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følger av feilen, foreligger det en mangel dersom tingen ikke svarer til selgerens forpliktelse.». Med andre ord – en funksjonsgaranti som fremstår utydelig i dens rekkevidde vil – ved brudd på garantien – i seg selv kunne utgjøre en mangel i lovens forstand, som dermed gir forbrukeren adgang til hele sin rettighetskatalog etter forbrukerkjøpsloven. I eksempelet ovenfor fra 2015 ga dette utslag slik at forbrukeren utover selve utbedringen av kjøretøyet – som forhandleren hadde tenkt var det eneste som garantien dekket – også fikk dekket reiseutgiftene.

Ved uklare og unyanserte garantierklæringer kan den økonomiske risikoen for selgeren være vanskelig å forespeile. Konsekvensene av dette kan bli konflikter mellom forhandleren og forbrukeren. Den ene tilstreber å levere et godt produkt og opplevelse mot en målt fortjeneste, mens den andre opplever å ikke få dekket sine faktiske kostnader uten at saken må klages inn for eksempelvis Forbrukerrådet eller rettsinstansene.

 

Rettslig bindende

Sist skal det også nevnes at en garantierklæring vil være rettslig bindende for selgeren. En slik forpliktelse må anses å være gjeldende for partene i det kjøpsavtalen inngås. Det skal i den forbindelse bemerkes at forbrukerkjøpsloven § 18a tillegger garantien «de vilkår som er fastsatt i garantierklæringen og i tilknyttet reklame» (min understreking) er gjeldende for hvor langt garantien binder selger.

 

Oppsummering

En selger som forholder seg til forbrukerkjøpsloven kan stille garanti til forbrukeren for å slik gi kunden en tryggere handel. Det kan imidlertid være lurt å huske på –

  • En garanti skal fungere som et tillegg til det lovfestede forbrukervernet – ikke istedenfor.
  • Garantien bør være klart utformet slik at (1) forbrukeren kan forutse sin rettsstilling og (2) forhandler kjenner rekkevidden av sin økonomiske risiko.
  • En garanti med dens innhold og vilkår bør opplyses om tidlig og senest før kjøp inngås.

 

Adv. Lars Heskje bistår private- og næringsklienter med forbruker- og kjøpsrettslige problemstillinger. Hans bakgrunn som flymekaniker gir ham en god faktum forståelse i saker som omhandler inngående tekniske problemstillinger. Han sitter til daglig på vår Kleppavdeling og kan nås pr. mobil: 901 42 202 eller e-post: lars@tengs-pedersen.no